Finner ut hvor mye luft det er i betongen: Mikael heller fersk betong fra betongbilen, opp i en luftporemåler, som sjekker luftinnholdet i betongen. Han forteller at betongen fra Ribe Betong har vært veldig god, med stabile mengder luft.

Derfor sjekker vi hvor mye luft det er i betongen

Betongen må inneholde akkurat riktig mengde luft, før den kan brukes i glidestøpen til brutårnene i Kvelland bru.

Av Rita Tvede Bartolomei

– Nå skal jeg teste betongen. Da har vi kjemikalier for å senke eller øke luftmengden i betongen. Får vi ikke det til her på plassen, så må betongen tilbake til Ribe for justering. Hvis det er for lite luft så ekspanderer vannet i betongen når det blir kaldt, og sprenger den. Hvis det er for mye luft i betongen, går trykkfastheten ned, sier arbeidsleder for betong, Mikael Osen, når vi møter han nede ved de to brutårnene på østsiden av Lygna.

Hva er perfekt mengde med luft?

Han heller den ferske betongen fra en pøs, og ned i en luftporemåler. Dette kalles en mottakskontroll som alltid gjennomføres på byggeplassen, før betongen brukes. Mikael får opp på en skjerm hvor mange prosent med luft betongen inneholder. Det er nemlig ikke bra med for mye, eller for lite, luft i betongen.

Arbeid på glidestøpen natt til tirsdag.

– Luftnivået i denne typen betong, må ligge på 3 til 6 prosent. Perfekt luftnivå er på 4,5 prosent, maks 6 og minimum 3, sier han.

Når betongen er testet for riktig innhold av luft, heises betongen opp i en tobbe. Tobben er en mobil heisekasse i stål, som brukes til å frakte betong opp i glidestøpen, og kan ta 2 kubikk med betong.

Ulikt formål, ulike krav om luft

Denne andelen med luft gjelder for betongen som brukes i den første, lengste delen av glidestøpen, forklarer prosjektleder for brukonstruksjoner og betong, Ole Grindhagen.

– På arbeidet med bruhodene, bruker vi en annen type, sterkere betong, såkalt B55-betong, som har andre luftkrav. Den vi brukte på første delen av glidestøpen er en B45-betong, sier han.

Luftbobler må ristes ut av betongen i støpeformen

Under selve støpingen, brukes en betongvibrator som vibreres systematisk gjennom den våte betongmassen. Det gjøres for å fjerne luftbobler som alltid danner seg når betongen helles ned i støpen. Luftbobler gir en svakere og mindre kompakt betong, som lettere slipper vann inn.

– Betongvibrering gjør også at lagene med betong kommer godt sammen, og gir en solid og varig betong, sier Mikael.  

Fraktes nedover: Betongen helles opp i denne støpetrakten, og føres nedover via en tykk slange.
– Disse blir brukt for å få betong ned fra topp-plattformen til forskalingen, forklarer Mikal Osen.

Visste du at?

Vil du lære mer om betongvibrering? Videoen over gir en enkel forklaring på hvorfor betong må vibreres og hvordan det fungerer.