Dette er lyden av 950 kilo sprengstoff som fyres av i Kålåstunnelen

Voldsomme krefter settes i sving når en salve med sprengstoff fyres av, for å bane vei gjennom fjellveggen. Du vil av og til kunne merke vibrasjoner, selv om du er langt fra sprengningsstedet.

Av Rita Tvede Bartolomei

Når nye E39 gjennom Lyngdal fra øst til vest, er ferdig sommeren 2025, vil to større tunneler være en sentral del av prosjektet: Kålåstunnelen (2,7 kilometer) og Rossåstunnelen (3,4 kilometer).

TRYKKBØLGEN FÅR VENTILASJONSDUKEN TIL Å VIBRERE: Øverst i taket kan du se ventilasjonsduken (et form for mykt rør laget av plastduk), som gir god lufting i tunnelen. Containeren til høyre er en spesiell, hypermoderne redningskontainer som skal brukes ved en eventuell nødsituasjon der tunnelarbeidere må evakuere raskt. Video: Geir Henning Hovland.

LES MER: Tunnelarbeiderne jobber seg 220 meter gjennom fjellet i uka

De er tvillingtunneler eller toløpstunneler, som betyr at hver tunnel bygges med to løp: Ett tunnelløp for hver kjøreretning, og med rømningsveier mellom seg (tverrforbindelser eller tverrslag).

Kjenner du vibrasjoner når vi sprenger?

Det skal veldig lite til før du vil fange opp vibrasjoner, selv fra en sprengning som pågår flere kilometer unna. Mennesker er følsomme for vibrasjoner, til og med når de er ekstremt små.

– Vi har klare grenseverdier vi forholder oss til, med hensyn til vibrasjoner som kan gi setningsskader i grunnmur på boliger, sier assisterende anleggsleder for tunnel, Kjell Haugen fra Implenia.

Han sier at det er viktig å betrygge med at det ikke er farlig eller skadelig, om du merker en vibrasjon fra en sprengning.

– Om du bor nær sjøen og et skip passerer, flere hundre meter unna – så vil du faktisk kunne oppleve at glassene klirrer i skapet. Det er et godt eksempel på hvor raskt vibrasjoner forplanter seg, og du merker dem, sier Kjell.

Kjell Haugen, assisterende anleggsleder for tunnel.

Du kan lære mye om vibrasjoner fra sprengninger (og hvorfor du merker dem så kjapt), i denne artikkelen fra International Society of Explosives Engineers (ISEE).

Hver salve gir 75 kvadratmeter med tunnelåpning

Innenfor tunneldriving i Norge, er drill and blast («borr og spreng» på norsk) mye brukt ved hardt og mellomhardt fjell. Metoden brukes også i tunnelene på dette prosjektet.

Tunnelløpene blir rett og slett sprengt, borret og pigget ut gjennom berget. For hver eneste sprengsalve skytes det bort 412 kubikk med stein (660 tonn), 5,5 meter inn i fjellet. Det gir en tunnelåpning på 75 kvadratmeter.

– I skrivende stund har vi i Rossåstunnelen kommet 581 meter inn i fjellet fra øst til vest, og 725 meter inn fra vest til øst. I Kolåstunnelen er vi 861 meter inn i fjellet fra øst til vest, og 898 meter fra vest til øst, tilføyer Kjell Haugen.

Nesten 1 tonn med flytende sprengstoff

Hver salve du hører bli fyrt av på videoene, består av nærmere ett tonn (950 kilo) med sprengstoff. Sprengstofftypen som brukes kalles for «slurry».

Dette er et flytende type, gelé-sprengstoff, som kan pumpes på plass før detonering. Det er velegnet til bruk i fuktige tunnelomgivelser, og for å skyte ut store stykker med fjell. I tillegg regnes det som mindre giftig enn dynamitt, og mer stabilt og mindre risikabelt ved bruk og lagring.

Injeksjonsmasse: Hva er det?

Om tunnelarbeiderne støter på vann i fjellet, må det pumpes inn injeksjonsmasse for å tette vannårene. Injeksjonsmasse er en spesiell type, tynn sement, som brukes for å hindre vann fra å renne ut. Injeksjonsmassen fyller ut vannårer i fjellveggen.

Geir Henning Hovland gjør seg klar for en arbeidsdag i tunnelen. Foto: Privat.

– Vi sondérborrer 29,5 meter lange hull for å sjekke om det er vann i fjellet, «stuffen», foran oss. Er det vann så injiserer vi. Er det tørt kan vi skyte 4 salver på 6 meter, før vi borrer igjen. Slik har vi hele tiden en sikkerhetsmargin om det skulle dukke opp vann. Men fjellet her på Røyskår i Kålåstunnelen er veldig bra og lett å sprenge i. Det er også lite vann, sier Geir Henning Hovland, som arbeider som skytebas for Veidekke på oppdrag for Implenia.

FYRER AV: Her detoneres sprengladningen med slurry inne i et tverrslag på siden av tunnelløpet. Sprengladningen på 950 kilo slurry, befinner seg over 150 meter unna. Video: Geir Henning Hovland.

Må ha sertifikat som bergsprenger

12 tunnelarbeidere har hovedansvaret for sprengningene i Kålåstunnelen og Rossåstunnelen, som skytebaser. For å ha tillatelse til å fyre av en salve, må personen etter norsk lov ha et sertifikat som bergsprenger.

I det salva fyres av, står skytebas og de andre tunnelarbeiderne trygt inne i et tverrslag på siden av tunnelløpet, rundt 150 meter unna. Geir Henning har filmet flere av videosnuttene du ser i artikkelen.

– På videoene vil du se at det spruter fra stein som treffer søle og vann i tunnelen. Men det er ikke så dramatisk som det kan se ut som. Steinen kommer ikke ned fra taket, men fra sprengsalva, sier skytebasen.

Har aldri angret på yrkesvalget

I 2001 begynte Geir Henning Hovland som lærling innen tunnel- og fjellarbeidsfag, på hjemstedet i Sogn og Fjordane. Han ble inspirert av sin far, som også var tunnelarbeider. Han har aldri angret på yrkesvalget.

– Arbeidsoppgavene er varierte, og det gjør at jobbdagen går veldig fort unna. Jeg liker at det skjer ting, og det er alltid like moro på jobb som skytebas, sier han.

INNE I TVERRSLAGET MELLOM TUNNELLØPENE: Inne fra tverrslaget i tunnelen, detonerer stuffrep (reparatør i tunnel, som hovedsakelig tar seg av reparasjoner av tunnelmaskiner) Kjell Gåsemyr en salve. For å også kunne gjøre denne oppgaven har Kjell bergsprengersertifikat. Mer enn 25 personer ansatt på prosjektet har et slikt sertifikat. Video: Geir Henning Hovland.