Hvordan skapes en sikkerhetskultur?

Sikkerhetskultur i en bedrift (eller på et prosjekt) må bygges over tid. Kulturen skapes ikke på én dag, forklarer HMS-leder for prosjektstøtte; Tom Rune Utheim fra Stangeland Maskin. Han kan forklare hvorfor sikkerhet er så viktig i bygg- og anleggsbransjen.

Av Rita Tvede Bartolomei/Alle foto: Lasse Morsdal.

– Selv om alle har et ansvar for sikkerheten i en bedrift, så har ledelsen den største påvirkningsmuligheten. HMS er enkelt forklart alle de små og store valgene hver enkelt tar hver dag som er viktige for at alle skal være trygge på jobb, sier Tom Rune Utheim fra Stangeland Maskin, leder for prosjektstøtte for HMS, YM og seriøsitet på prosjektet.

Kulturen gir god sikkerhet (eller dårlig sikkerhet)

Han tilføyer at bedriftskultur er noe som sitter i veggene i et foretak: Da vet du hva som er greit og hva som ikke er greit.

– Det samme gjelder for HMS-kultur, eller sikkerhetskultur. Det er måten vi har bestemt oss for å gjøre ting riktig og trygt. Mye av det vi gjør hver eneste dag i bygg- og anleggsbransjen er forbundet med risiko, sier Utheim.

Når det skjer ulykker, så kan det ofte spores tilbake til kulturen.

– Og når noe går bra, og få skader skjer – så er det et resultat av sikkerhetskulturen som er bygget opp. En god sikkerhetskultur er rett og slett den viktigste barrieren man har mot skader, ulykker og uønskede hendelser, sier Tom Rune Utheim.

Om å jobbe sammen med sikkerhetskulturen

På et veiprosjekt som E39 Lyngdal øst-vest, med to entreprenører involvert (og ulike underentreprenører) møtes ulike kulturer: Også på HMS. Etter mer enn 1 års arbeid på veien, og mer enn 400 000 arbeidstimer inn i prosjektet, har vi heldigvis ikke opplevd skader som krever fravær.

– Da må vi sammen finne ut av hvordan vi skal gjøre det her på prosjektet, og finne frem til felles verdier og mål, sier han.

Målet er å alltid jobbe kontinuerlig med å opprettholde en god sikkerhetskultur: Også når det er spesielt hektisk, og trange tidsfrister må overholdes.

– Vi som jobber med HMS arbeider tett på mellomlederne, også fordi de er de viktigste holdningsskaperne i en bedrift, også på et prosjekt. Om en mellomleder tar sikkerhet på alvor, så er de forbilder for alle ute på anleggsplassen, sier han.

LES MER: Lær mer om HMS-arbeidet på prosjektet, og hvilke uhell som skjer oftest i bygg- og anleggsbransjen i Norge, ifølge Arbeidstilsynets statistikk.   

Men HMS-tiltak og sikkerhetsutstyr må være tilrettelagt slik at sikre arbeidsoperasjoner går av seg selv og på automatikk: Som en god, innarbeidet vane.

– Det skal være enkelt å jobbe sikkert, når vanen først er på plass. Det skal ikke være slik at man må ta store omveier for å få det sikkert, sier Tom Rune.

Derfor har vi vernerunder og ledelsesinspeksjoner

De ukentlige vernerundene, som HMS-funksjonærer i samarbeid med lederne gjennomfører, er en viktig del av det holdningsskapende arbeidet. Her på prosjektet foregår vernerundene ukentlig fordelt på fagområdene tunnel, konstruksjon bru og grunn.  En gang i måneden gjennomføres ledelsesinspeksjonen «Lyngdalsrunden» som gjennomføres av ledelsen på tvers av fagområder.

– Da skal den enkelte leder ut i den skarpe enden av organisasjonen, sammen med arbeiderne, sier han.

Den skarpe enden, er menneskene som jobber ute i felt med det manuelle, fysiske arbeidet på prosjektet (altså ikke funksjonærene på kontor).

– Hver gang velger vi et tema som vi går gjennom, vi ser på aktiviteter og tiltak og prater med de ansatte. Det har en god effekt, fordi lederne kommer seg ut og fronter temaet. Det kan være alt fra vern av ytre miljø til trafikksikkerhet, eller HMS, sier Tom Rune Utheim.

Sikkerhetskulturen måles dessuten hvert halvår på prosjektet. Det gjøres ved hjelp av et spørreskjema som går ut til alle de rundt 300 menneskene som jobber her.

– Det er en anerkjent spørreundersøkelse for å vurdere sikkerhetsklimaet og holdninger, som gir oss et godt inntrykk av ståa – med 40 til 50 spørsmål. Vi har fått en god score på denne, som viser gode holdninger i det daglige arbeidet med sikkerhet, sier han. 

Hakestroppen på hjelmen kan redde liv

Ulikt typer manuelt arbeid, og arbeid ute i linja, medfører ulike typer risikoer. Det betyr også at ulikt verneutstyr skal brukes, og ulike sikringstiltak må til. På veiprosjektet her i Lyngdal er det et absolutt krav om å alltid bruke reflekterende arbeidstøy, vernesko eller støvler, vernebriller og hjelm: Og alltid huske å feste hakestroppen.

– En hjelm kan falle av om den ikke er godt nok festet, derfor er hakestropp viktig og vil kunne utgjøre forskjellen mellom liv og død. Vernebriller får ned antallet øyeskader betraktelig, og det har etter hvert blitt mer og mer vanlig som et fast sikkerhetstiltak, og ikke kun ved spesielt utsatte arbeidsoperasjoner, sier han.

Slik som i tunnelene, arbeides det blant annet med sprutbetong, som kan gi alvorlige øyeskader om ikke beskyttelsen alltid er på plass.

– Alt koker egentlig ned til gode vaner. Det positive er at nå vanene er innarbeidet, skjer ting mer på automatikk, sier han.

I tillegg er det HMS-krav om å bruke arbeidshansker ved manuelt arbeid. Flere sikringstiltak er også aktuelle ved arbeid i høyden.

Små tiltak gjør en stor forskjell

– Det som typisk glemmes i en hektisk hverdag er de små, fysiske barrierene som gjør arbeidsdagen sikrere om et uhell skulle skje, sier han.

Men også god planlegging av hvordan en arbeidsoperasjon skal utføres korrekt og trygt, er ekstremt viktig for sikkerheten. Igjen må sikkerhetskulturen ligge i veggene, men også som en ryggmargsrefleks hos ansatte.

– Planlegging gjør det mulig å unngå en del farlige situasjoner, sier Tom Rune.

LEDELSEN PÅ PLASS: Under Lyngdalsrunden i januar. (F.v.:) Assisterende prosjektsjef Per Svendsen fra Stangeland Maskin og Tom Rune Utheim. Foto: Lasse Morsdal, HMS-ingeniør fra Stangeland Maskin, som også var med på runden denne onsdagen.

Har du hørt om fareblindhet?

Men hva er egentlig den største trusselen mot sikkerheten på et bygg- og anleggsprosjekt? Jo. Det er fareblindhet.

– Fareblindhet er reelt, for vi mennesker har en tendens til å undervurdere en del risiko. Mange ganger fordi vi har blitt så vant til å gjøre noe at vi ikke lenger ser farene med dem, eller at vi «skal bare gjøre noe raskt». Ofte kommer man i en skvis mellom å få ting gjort raskt nok, og sikkert nok, sier han.

SJEKKER AT ALT UTSTYR ER PÅ PLASS: Her sjekker Rune om alt er på plass av førstehjelpsutstyr. Flaskene inneholder sterilt saltvann som brukes om et uhell er ute, og en arbeider får noe inn på øyet. Slik som sprutbetong.

Har du vært med på en vernerunde for konstruksjon? Bli med HMS-ingeniør Glenn Lonebu fra Implenia, på en vernerunde ved Møllevei bru i Herdal. Ta en titt på videoen, under fra vår Instagram-konto.

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av E39 Lyngdal (@e39lyngdal)



Vil du varsles når nye saker legges ut?

Loading