Hvorfor flyr vi droner over anlegget?
Droner er et nyttig verktøy for å få oversikt over terrenget der ny E39 skal bygges. Foto og filmer brukes i planlegging og til dokumentasjon. Men også for å bygge opp en oppdatert 3D-modell.
Av Rita Tvede Bartolomei
Det er stikningsingeniørene på prosjektet som er pilotene. En av dem er Mathias Ramsland fra TT Anlegg.
– Nøyaktigheten vi får med drone er veldig stor. Det er kun rundt 2 centimeter i feilmargin. Vi får inn 4 millioner punkter ut fra en droneflygning, sammenlignet med en stikningsrover (håndholdt GPS montert på en stav) der man kun får inn enkeltpunkter. Hadde jeg for eksempel trengt å måle toppen av et steinlag på rundt 600 kvadratmeter, med håndholdt GPS, ville det kanskje tatt en hel arbeidsdag. Nå tar det kun et par minutter med drone, sier Mathias.
Gir god oversikt over fremdrift
I løpet av en vanlig arbeidsuke på prosjektet, uke flyr dronene i rundt 120 meters høyde, i flere runder over anleggsområdene i Herdal, på Røyskår og på Foss. Dronene tar både videosnutter og stillbilder i høyoppløselig JPG.
– Videoer og bilder er en enkel måte å gi innsyn til byggherren Nye Veier. Men de er også nyttige for oss å bruke i planleggingen. Alternativet er å kjøre opp til hvert enkelt område, tilføyer stikningsleder for grunnarbeider, Kristoffer Midbøe Østrem i Stangeland Maskin.
Droner til landmåling har vært brukt i rundt 10 år i anleggsbransjen i Norge. Den første dronen for dette formålet, ble tatt i bruk på et prosjekt her i landet i 2012.
Tar bilder av terrenget for å lage 3D-modell
Dronene brukes også til å skanne terrenget. Flyfotoene (som på fagspråket kalles ortofotografier) brukes som råmateriale for å bygge opp en digital 3D-modell (BIM) av landskapet, og infrastrukturen som bygges.
– Til slutt lastes bildene opp i en programvare, slik at bildeinformasjonen kan brukes til å lage en nøyaktig 3D-modell. Under denne skanningen flyr vi dronene to ganger over Herdal, to ganger over Foss og fem ganger over Røyskår. Hver flygning tar 15 minutter, og på hver flytur tar drona 400 bilder, forteller Mathias Ramsland.
Dronene bruker satelittbaserte GPS-koordinater for å orientere seg i terrenget over Lyngdal.
– Vi har også markert referensepunkter på ulike steder, lokalt i terrenget. Disse markørene på fjell, trær og asfalt brukes til å koordinatfeste skanningen fra droneflygningen, sier han.
Beregner mengdene med masser
3D-modellen som er basert på dronefotografiene, vil også kunne brukes til avansert masseberegning:
– Slik som hva lå i terrenget før arbeidet begynte? Hvor mange kubikk med fjellmasse er hentet ut? Og hvor mye ligger igjen? sier Mathias Ramsland.
TT Anlegg og Stangeland Maskin flyr under driftstillatelsene som dronetjeneste-selskapet Romvesen har gjennom Luftfartstilsynet. Dronepilotene på veiprosjektet må følge kravene gitt av myndighetene.
– Det er også viktig at vi flyr innenfor visse makshøyder, og at vi ikke flyr for nærme mennesker. I tillegg sjekker vi Flight Radar jevnlig, for å se at det ikke er helikopter i nærheten som vi naturlig nok må vike for, sier han.