Ida foran 1 av 3 sedimenteringsbassenger i Herdal, rett ved E39 mot Lyngdal.

Hva er dette bassenget på anleggsplassen i Herdal?

Biolog og YM-ingeniør Ida Rebekka Johnsen, forklarer hva et sedimenteringsbasseng er. Men også hvorfor vi har dem flere steder på anleggsplassen.

Av Rita Tvede Bartolomei

Nå er det 3 slike bassenger i Herdal, og 1 på Foss.

– Slike bassenger gjør at vannet blir liggende i ro lenge. Sedimenter er løse masser, som kommer fra jordoverflaten. Her på anleggsplassen består sedimentene av ulike fraksjoner fra blokk, stein og grus i området, sier Johnsen.

YMs viktige funksjon på veiprosjekter

Hun er biolog, og har arbeidet som YM-ingeniør på veiprosjekter i 4 år. Forkortelsen YM, står for «ytre miljø», og prosjektets YM-avdeling består i dag av 3 personer i fulltidsstilling.

YM gir faglige råd, og er med på å utarbeide konkrete tiltak, for å beskytte naturomgivelsene mest mulig under anleggsarbeidet. Ute på anlegget er det driftslederne som sørger for at YM-tiltakene følges og fungerer som de skal.

Hvordan fungerer det i praksis?

Bassengene fungerer ved at hastigheten på vannstrømmen blir redusert.

– Da får partiklene tid til å synke ned, og legge seg på bunnen. Slik at de ikke skylles videre ut i bekker og vassdrag, sier Ida.

Nettopp fordi partiklene fyller opp sedimenteringsbassenget, er vannet her brungrått og misfarget. Det er rett og slett et tegn på at bassenget tar unna partikler, som legger seg i det mer stillestående vannet i bassenget.

Slik fungerer et typisk sedimenteringsbasseng.

Beskytter livet i elv og bekkeløp

Hun forteller at sedimenteringsbassenger brukes på veiprosjekter, for å hindre partikkelspredning til bekker og vassdrag.

– Partikkelspredning til bekker og vassdrag, kan i større mengder gi dårligere overlevelse for fiskeegg og bunndyr. Det er fordi partiklene legger seg på bunnen, og danner et «lokk» over egg og bunndyr. Da for de ikke nok oksygen og kan i verste fall kveles, sier hun.