HOLDER JEVNLIG ØYE MED ELVA: Ida Camilla Johnsen (f.v.) og Nina Kristin Nilsen jobber på YM-avdelingen til JVIS (Joint Venture Implenia Stangeland). Her ved utfyllingen i Lygna, rett ved der fundamentene til Kvelland bru vil komme i fremtiden.

Slik passer vi på miljøet under anleggsarbeidet

Vegprosjektet gjennom Lyngdal har en egen avdeling som arbeider kun med ytre miljø (YM). Men alle som jobber ute på anleggsplassen er også på vakt for å hindre at naturen og nærområdet blir påvirket mer enn nødvendig av arbeidet.

Av Rita Tvede Bartolomei

– E39-prosjektet har nå tre fulle stillinger for rådgivning på ytre miljø. Det er for å sikre at vi til tross for de uunngåelige naturinngrepene, arbeider så skånsomt som mulig gjennom hele byggeperioden, sier fagleder for YM på prosjektet, Nina Kristin Nilsen i Stangeland.

UTSIKT FRA GRØVAN BRU: Lygna sett fra Grøvan bru.

Om å være årvåkne ute i felt

Hun ønsker samtidig å presisere at jobben med å være opptatt av ytre miljø på anlegget, ikke kun er satt bort til YM-avdelingen.

– Denne jobben gjør vi ikke alene. Folkene våre i drift, som er ute på anlegget gjennom hele arbeidsdagen, er årvåkne på hva som kan påvirke miljøet rundt. De har eierskap til dette, og et oppriktig YM-engasjement. Det er utrolig viktig og bra, sier Nilsen.

PLASSJEF: Tore Solli fra Implenia er plassjef for betongkonstruksjoner i Herdal og Grødal.

Anleggsarbeiderne, ledet av plassjefene på Herdal, Røyskår og Foss, skal tilrettelegge arbeidet etter forholdene og været.

– Enten det gjelder å forhindre utslipp av sedimenter i elva fra graving- og sprengning, eller spredning av uønskede plantearter, sier Nina.

– Den tida er forbi da bygg- og anleggsbransjen ikke tok hensyn til miljøet. Arbeidet vårt er tross alt rett ved en varig, vernet elv, supplerer plassjef for betongkonstruksjoner i Herdal og Grødal; byggingeniør Tore Solli fra Implenia, om elva Lygna.

En viktig oppgave å ta vare på miljøet

Entreprenør-arbeidsfellesskapet bygger den nye firefelts motorveien for Nye Veier, som er byggherre (bestilleren og eieren av vegen).

– For Nye Veier er det særdeles viktig at det ytre miljø ikke blir negativt påvirket av anleggsdriften i våre prosjekter. Vi har høye mål for dette arbeidet internt i selskapet og setter strenge krav til entreprenørene våre. Hos JVIS mener vi å ha fått en samarbeidspartner som har riktig fokus på fagområdet og god involvering av alle ansatte, sier Bjørn Wattne Østerhus, som er rådgiver på ytre miljø for Nye Veier. 

VIKTIG Å BESKYTTE YTRE MILJØ: Bjørn Wattne Østerhus er YM-konsulent hos Nye Veier. Her fra et annet prosjekt du kan lese mer om, ved å klikke her. Foto: Nye Veier.

Et viktig mål for Nye Veier, er blant annet å ikke påføre for mange belastninger på ytre miljø; utover det som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet.

– Vår oppgave som totalentreprenører, er å oppnå dette målet. Det er et av flere målkrav i kontrakten vi har med Nye Veier. Belastningene skal da ikke kun være minst mulig på miljøet, men som konsekvens også være minst mulig belastende for interessenter. Rett og slett alt av lokalbefolkning, grunneiere, jaktlag- og elveierlag og turgåere, sier anleggsleder for grunnarbeid på vegprosjektet, Tom André Rødland i Stangeland.

Han forteller at arbeidsfellesskapet er opptatt av å holde tett kontakt med menneskene som berøres mest av vegbyggingen:

– Derfor har vi en kontinuerlig dialog med grunneiere, sier han.

ANLEGGSLEDER FOR GRUNNARBEID: Tom André Rødland.

Følger strenge krav fra myndighetene

Det er strenge myndighetskrav på så store vegprosjekter, og alt av tiltak må søkes om til Statsforvalterens miljøvernavdeling: Enten en bekk må legges i rør, eller når renset vann fra tunnel skal ut igjen i naturen: Uavhengig av hvor «rent» og ufarlig det egentlig er.

– Flere steder på prosjektet er og vil vi være i berøring med vassdrag. For å overholde myndighetskrav, men også for å oppnå målene Nye Veier har satt for prosjektet, er ytre miljø et sentralt element ved planleggingen av arbeidene. Det utføres gjerne avbøtende tiltak før arbeidene starter, men like viktig er det å vurdere rekkefølgen på arbeidene for å minimere påvirkningen til ytre miljø, sier Tom André Rødland.

Entreprenørbransjen, spesielt de store aktørene, er sterkt regulert av myndighetene og er sitt samfunnsansvar bevisst, presiserer YM-leder Nina Nilsen.

– Alt vi gjør må være på stell til enhver tid. Noe som er positivt for både miljøet, for lokalbefolkningen og for oss som bransje, sier Nina.

Visste du at vi har sensorer i elva?

Utplassert i vassdragene som vegarbeidet vårt berører, er det plassert ut flere sensorer (loggere) som måler turbiditet og pH. I tillegg til sensormålingen, tas det jevnlig vannprøver av vassdragene som sendes inn til analyse i laboratorium. Turbiditet er et mål på uklarheten i vannet, hovedsakelig mengden av finkornet materiale som kan bestå av for eksempel jord, sand, leire og jern. pH er et mål på hvor sur en væske (vannløsning) er. Surheten er bestemt av konsentrasjonen av hydrogenioner, altså H+-ioner, i løsningen.

– Vi blir varslet på sms og e-post om noe er feil med verdiene. Ofte er det falsk alarm, fordi et blad dekker til optikken til det infrarøde lyset som brukes for å måle turbiditet i loggerne, forklarer Nina Nilsen.

PS.: Bilder og video er tatt i forrige uke, og noe av arbeidet vil ha kommet lenger siden da.

SENSOR MÅER TURBIDITET OG PH: En av flere sensorer, eller loggere som de også kalles. De sjekker at alt står bra til i elva mens arbeid pågår rett ved.


Vil du varsles når nye saker legges ut?

Loading