Byggingeniør Tore Solli, plassjef i Herdal for konstruksjoner, viser hvordan samvirkebrua Møllevei bru ser ut i den digitale tvillingen (BIMen) til prosjektet. Til høyre sitter kollega Trond Karlstad, arbeidsleder i Herdal, for konstruksjoner.

Hva bygges ved rundkjøringen i Herdalskrysset?

Om du kjører gjennom rundkjøringen på vei til eller fra Lyngdal, har du sikkert lagt merke til arbeidet som pågår ved Litleåna. Ta en titt på den digitale modellen av Møllevei bru, og lær mer om hvordan fundamentene sikres.

Av Rita Tvede Bartolomei

Veiprosjektet fra øst til vest i Lyngdal, består ikke bare av to store motorveibruer (Kvelland bru og Hårikstad bru). Møllevei bru er kanskje ikke spesielt ruvende, men den er en viktig del av tilførselsveien opp til ny E39.

Kjører du gjennom rundkjøringen i Herdalskrysset, på vei ut fra, eller inn til Lyngdal, har du sikkert lagt merke til det som bygges rett ved siden av rundkjøringen.

Stålunderbygning fra Tsjekkia kommer i desember

– Nå nylig jobbet vi med å heve terrenget og flomsikre elva; Litleåna. I løpet av desember kommer stålet til brua fra Tsjekkia. Presis dato for ferdigstillelse er ikke satt, fordi brua ikke er i kritisk linje av prosjektet. Det betyr at det er andre deler av veitraséen som må gjøres ferdig først, sier Tore Solli fra Implenia.

Her er en tegning av veitraséen, med tilførselsveier og plankryss.

Bygges med lavkarbon-betong fra Sørlandet

Selv om Møllevei bru er en samvirke-stålbru, består den mest av alt av lavkarbon-betong. Brua består av stålbjelker i underbygningen, som er plassert på landkar av betong. Brudekket er av betong, som det til slutt legges asfalt på. Brua har et fritt spenn fra landkar til landkar.

– Til nå har vi brukt rundt 400 kubikk med betong til brua. Vi kommer til å bruke rundt 850 kubikk lavkarbonbetong totalt på akkurat denne brua, samt 145 tonn med armeringsstål, sier Tore.

Lavkarbonbetongen produseres kortreist og lokalt i Lyngdal. Teknologileder for Ribe Betong, Øystein Mortensvik, forteller hvor mye CO2 som da kuttes, sammenlignet med bruk av konvensjonell betong:

Øystein Mortensvik, teknologileder for Lillesandsbedriften Ribe Betong. Foto: Ribe Betong.

LES MER: Betongen kommer fra Ribe Betongs nye blandeverk i Lyngdal.

– Denne betongen, B45 SV-Standard i lavkarbonbetong klasse A, har et ekvivalent utslipp på 220 kg CO2 /m3.Vi har gode råvarer og kort transport her på Sørlandet, som gjør det mulig å spare 95 kg CO2/m3 sammenliknet med bransjereferansen. Valget om å bruke lavkarbonbetong klasse A reduserer ytterligere 55 kg CO2/m3, sier Mortensvik.

Stålunderbygningen til brua skal heises på plass i tre deler.

Selv en mindre bru trenger å stå stødig på fjell. Da må det oftes pæles ned flere meter til solid fjellmasse. De gule stengene på tegningen er massive stålpæler

Mye av brua ligger «under bakken»

Under brufundamentene er 17, massive stålpæler borret ned i bakken, og inn i fjellet. Pælene er på mellom 3 til 48 meter, og må minimum 1,5 meter ned i hardt, godt fjell for å sikre stabil fundamentering, forklarer Tore Solli.

–  Mølleveibru blir 50 meter lang og 14 meter bred, og ligner ganske mye på Grøvan bru i utformingen. Men denne brua er en del større, og vil også få gang- og sykkelvei i tillegg, sier han.

LES MER: De 17 pælene til Møllevei bru blir små i sammenligning med de 24 pælene til Kvelland bru.

Møllevei bru vil være ferdig i månedsskiftet desember 2022-januar 2023.

Her sees Møllevei bru undenifra, der stålunderbygningen (grønt) i 3, hele deler er godt synlige.

Har du tittet innom en digital tvilling av en bru før?