Hvordan foregår egentlig en glidestøp?

Her monteres glideforskalingen, og krana løfter inn enkeltelementer som blir montert sammen til en enhet som skal brukes på gliden. Foto: Ole Grindhagen.

Denne onsdagen vil to av de fire brutårnene til Kvelland bru, begynne å bevege seg oppover mot himmelen. Glidestøp krever god planlegging og logistikk. Men metoden er også avhengig av arbeid døgnet rundt.

Av Rita Tvede Bartolomei

Arbeidet med glidestøpen (glideforskalingen) på disse to betongpilarene (brutårnene) starter opp onsdag 19. oktober. De ferdigstilles tirsdag 8. november. Siden glidestøp er avhengig av kontinuerlig arbeid, vil 60 personer arbeide skift dag og natt: Helt frem til ferdigstillelse. Når disse to er ferdige, fraktes alt glidestøp-utstyret over på den andre siden av elva, slik at de to neste brutårnene kan startes på.

Blir 2 til 3 cm høyere hver time

Under glidestøp blir betongen støpt lag på lag: Kontinuerlig, men i veldige lave nivåer av gangen. Når ett lag med betong er akkurat nok herdet (ikke for lite, men heller ikke for mye) jekkes det opp.

– Jekkes betonglaget opp for tidlig, så vil det ikke løsne fra formen. Men jekkes det opp akkurat litt for sent, så vil det henge igjen i forskalingen. Det er mye presisjon og timing involvert i denne typen arbeid, sier Ole Grindhagen fra Implenia. Han er prosjektleder for brukonstruksjoner og betongarbeider på E39 Lyngdal Øst-Vest.

Når ett lag betong er ferdig, kan arbeiderne ta fatt på støpingen av neste lag med betong. På denne måten «glir» rett og slett støpen oppover, sakte, men sikkert: Rundt 2 til 3 centimeter i timen.

– Glidestøp er velegnet for mange typer, høye konstruksjoner. Alt fra brutårn som de til Kvelland bru og Trysfjordbrua, sier Ole.

Men også ved bygging av høyhus og siloer.

– Munch-museet i Oslo var en av de største glidestøpene i Norge, sier han.

På dette bygget var 50 mennesker i sving, for å fullføre hele 13 etasjer med gli på rundt 30 dager. Munch-museet er 57,4 meter, men brutårnene til Kvelland bru er ikke så mye lavere: 43 meter på østsiden av Lygna.

HMS-ingeniør Glenn Lonebu.

Sikkerhet i høyden

HMS-ingeniør Glenn Lonebu, som er fagleder for seriøsitet og konstruksjon på prosjektet, forteller at det etter hvert vil bli arbeid i høyden på glien.

– Men gode plattformer gjør at arbeiderne ikke nødvendigvis vi få en sterk følelse av å jobbe i høyden. I tillegg blir det mye lastkjøring av hengende last, der det er viktig å passe på at alt sikres riktig for å unngå personskader, sier han.

Siden glidestøpen skal jobbes med døgnet rundt, og involverer veldig mange mennesker, og flere nasjonaliteter, er kommunikasjon alfa-omega.

– Mange mennesker vil være sving, som i tillegg har ulike morsmål. Her er det både nordmenn, østerrikere og polakker. Derfor er det viktig med god kommunikasjon mellom dem som jobber nede og dem som arbeider oppe, sier Glenn Lonebu.

En kran som er 71 meter høy ble installert i september. Den skal løfte inn alt som trengs til betongarbeidet, og kan håndtere hele 12 tonn per løft. Foto: Ole Grindhagen.

Glidestøp-eksperter fra Østerrike

Til arbeidet med glidestøpen har Implenia blant annet engasjert østeriske Gleitbau (glidestøp på tysk). 8 personer fra Gleitbau skal jobbe på glidestøpen, blant annet arbeidsleder Hans Martiner. Han har 30 års erfaring med glidestøp, forteller Ole Grindhagen.

– Folka fra Gleitbau er eksperter på metoden, og deres ansatte reiser verden rundt. Hans Martiner med kolleger var blant annet med på å gli opp Trysfjord-brua i Søgne, sier Ole.

Arbeidet med glidestøp er ikke støyende, men det blir noe mer trafikk fra betongbiler på Kvåsveien (FV 43). Arbeidet vil ikke hindre trafikken, og veien vil heller ikke stenges.

– Men komprimeringen av betongen, som gjøres med betongvibratorer, kan gi noe lyd. Komprimeringen er viktig for å gi en solid, stabil konstruksjon – for hvert eneste lag med betong, sier prosjektlederen for brukonstruksjoner og betongarbeider.

Hule brutårn laget med kortreist betong

Det skal brukes lokal, kortreist betong fra Ribe Betong i Lyngdal. Betongen vil fraktes med betongbiler frem til anleggsplassen. Men disse er ikke i massiv betong, men er hule konstruksjoner. Innvendig skal det bygges atkomst med trapper, slik at teknikere kan få tilgang til tekniske rom, som kontrollerer arbeidslys og belysning til brua.

Se hvordan Implenia glidestøpte Grødaland biogassanlegg i 2014 i denne videoen.